Misjonstur til Romania

Misjonstur til Romania

Her kommer en oppdatering og rapport fra internasjonal klasse sin tur til Romania! 

I mars dro internasjonal klasse til Romania for sin årlige misjonstur. Romania har vært vårt faste misjonssted de siste 2 årene for de internasjonale klassene. Turen for A klassen gikk derfor også til sørøst Romania og byen Calarasi i år som i fjor. Området er full av kontraster, fra de største og flotteste hus til de fattigste slumstrøk uten infrastruktur. I Norge er Romania kanskje mest kjent for sine mange tiggere i Oslos gater – og det gjør noe med oss. Vi ønsket derfor å se og føle på fattigdommen i en av de fattigste regionene i Europa i dag. Midt opp alt i dette skulle A klassen betjene mennesker som lever i kår mange av oss ikke blir særlig eksponert for.

Det er en positiv og livlig gjeng som dro på tur. Over 60 stykker sammen med 4 lærere. Med en iver om å tjene andre og gjøre Jesus kjent gjennom handlinger av godhet. Det blir på mange måter et sterkt møte for våre elever, som ofte selv kan ha kommet fra fattige kår  – til å igjen komme tett på mennesker som lever under fattigdomsgrensen. Men der det er mørke – kommer Jesus med lys.

Vi fikk lov til å se og jobbe med mange forskjellige prosjekter. Hver dag ble man delt inn i grupper som skulle til 7 forskjellige steder i Calarasi området. Noen for å leke med barn som ikke går på skolen, noen for å hjelpe til med lekser, noen for å male et gjerde og rydde søppel, noen for å besøke eldre mennesker som lever i fattigdom, noen for å aktivisere funksjonshemmede barn og noen for å lage mat til noen av de aller fattigste. Elever og lærere fikk lov til å bringe håp og kjærlighet inn i kriker og kroker der det ofte ikke fantes mye håp igjen. Men gjestfriheten som møtte oss var overveldende. Så mange åpnet sine hjem og sine hjerter for oss. Vi fikk lov til å be for syke, tale håp inn i ungdommers liv og bringe glede i barns øyne og dele de gode nyheter med alle som spurte oss hvorfor i alle dager vi var i Calarasi. De siste to dagene av vår toukers tur ble tilbrakt i Buchurest. Der vi fikk oppleve folkemusset og gatelivet i en storby. Vi fikk slappet av ved bassenget på hotellet, og fordøyd alle inntrykkene vi satt igjen med.

Dette er en opplevelse vi kunne ønske mange andre også fikk, rett og slett fordi det ikke bare var med på å bringe håp inn i andre menneskers liv. Det gjorde noe med oss som dro også. Det satte søkerlyset på hva de viktigste tingene i livet er. Og de er ikke tingene i det hele tatt.