En Adventsrefleksjon – Hva venter du på?

Noen ganger så tenker jeg; hva venter jeg på. Noen ganger handler det jeg venter på om store eksistensielle ting, mens det andre ganger handler om å vente på trikken som aldri kom, eller på vaskemaskinen. Eller på ferdig-pizzaen som alltid trenger litt mer tid til å bli ferdig.

Men vi venter også på noe som er så mye mer. Vi venter på den dagen Jesus kommer igjen. Vi venter kanskje på bedre tider i relasjoner, bedre tider for nasjoner og at Gud skal virke via oss. I dag markerer vi starten på Advent og starten på et nytt kirkeår. I Filadelfiakirken ønsker vi å starte dette nye året i bønn. Vi går inn i den lille fasten hvor vi venter på hva som ligger foran oss i Julehøytiden, samtidig som vi kan fokusere våres liv i bønn til Gud som er over all vår ventende forstand.

Det er en feiring i hva som ligger foran og vi kan sammen gå inn i det nye kirkeåret med en forventning om hva Gud kan gjøre med oss! Sammen kan og vil vi gjøre Oslo varmere. Vi vil gjøre nye mennesker til helhjerta etterfølgelse av Jesus Kristus. Vi vil være et fellesskap av mennesker som søker Gud sammen. Vi vil være annerledes, forsøke å være en refleksjon av Jesus i våre liv, på våre arbeidsplasser og studiesteder. Sammen bygger vi kirken. Sammen er vi med på å utgjøre en forskjell for andre. Sammen bygger vi Guds rike. Vi trenger hverandre, vi trenger mangfoldet, vi trenger hender og føtter, hjerte, stemme og blikk. Vi trenger sammen å gi videre det vi selv er blitt gitt. Vi er underveis. Så da blir spørsmålet.

 

Hva venter du på?